Alpin Start: Cerro Torre!

På vei ut fra El Chalten, med ballonger og friskt mot!

Julenissen var snill i år, og gav oss et godt værvindu, og gode forhold til å prøve oss på Cerro Torre! Det var det som sto lengst opp på ønskelista i år for min del!
Vi startet fra El Chalten lille julaften, og gikk inn til Niponino hvor vi har telt og noe utstyr liggende. Vi startet fra Niponino kl 0230 på julaften, og gikk over Col de Standhart for å komme oss til vest siden. Ruten vi gikk er Ragni route, som er regnet som "normalveien" opp på fjellet i disse dager. Det er en fantastisk linje, med utrolige rim formasjoner! Før vi reiste fra Norge ble de siste dagene før avreise benyttet til å lage "vinger" til isøksene, som skulle brukes til å grave tunnel gjennom "rim soppene" mot toppen av fjellet, men det har vært flere bestigninger tidligere i sesongen, og det var nesten ren isklatring hele veien, så det ble ikke behov for noe graving denne gang.

På vei over breen til Niponino, hvor vi har camp.

Campen ved Niponino

Vi kom opp til El Elmo ved 1600 tida på julaften etter å ha klatret vår første rimtunnel, der det også kom et annet lag litt seinere for å tilbringe julekvelden. Julemiddagen besto i lapskaus og en nudelgryte i frysetørket format. Karin hadde tatt med ballonger og stearinlys, så en snøbolt ble brukt til juletre, og stemningen ble god da en av de andre klatrerne dro frem ei fløyte og spilte julesanger!!!
1. juledag skulle være toppdag, og vi krøp ut av varmejakkene ved fire fem tida på morgenen. Vi var definitivt ikke alene på fjellet disse dagene, og det ramlet folk forbi oss mens vi gjorde oss klare til å begynne klatringen. Når vi kom fram til første miksklatringen var det flere lag før oss, men med strategiske veivalg klarte vi å fyke forbi de andre og var først på "The Headwall". Vi holdt teten videre oppover med morsom klatring, på snø og is. Sigbjørn fikk siste taulengde til toppen, som var grei isklatring, med gode sikringer, og en tunnel i toppen! Vi toppet ut ved ti elleve tida.

Teltliv!

Tidlig start på julaften

På vei oppover mot Col de Standhard

Flott utsikt når sola kom opp, og vi nærmet oss Col de Standhard

Rappell ned på vestsiden av Col de Standhard

Starten på oppstigningen.

Første is taulengdene

Returen gikk ned samme veien som opp, og det var et sirkus av folk nedover ruta! Nede på breen tok vi en middags pause og ventet på at snøen skulle fryse til før vi begynte å gå oppover mot Col de Standhart igjen. Klatringen over gikk greit, og vi var nede ved Niponino ved seks tida på morgenen 2. dag jul, ca 50 timer etter at vi dro. Der sov vi noen timer, før vi gikk videre ned til El Chalten, der det ventet dusj, og en etterlengtet juledram!

Litt grått vær på vei oppover den første dagen

Siste taulengde opp til El Elmo. Første tunnell! :-)

Forholdene på turen var veldig gode, og jeg tror det må ha vært rekordmange bestigninger denne dagen.
Karin var mest sannsynlig første Svenske på toppen, og det er
ikke mange kvinner som har klatret denne veien til topps i verden. Ifølge Rolando Garibotti som har "Pataclimb" siden, og har laget fører over området er det muligens bare en kvinnelig bestigning av denne ruten fra før. De andre kvinnelige som har vært på toppen har klatret via Compressor ruta.