torsdag 27. august 2015

Polarsirkelen, rødøyløva, ørnes og fugløya

De sju søstre, som noen satte rekord over...
Fra Rørvik hadde vi en plan om å gå til Vega, og tilbringe natten der. Men vi har en stor seilbåt som ikke  er så lett å snu på en femøring når det er lavvann og havnen bitteliten, så vi psyket ut og fortsatte kvelden til tjøtta. Flott liten øy, men vi var ivrige etter å endeligen være igang igjen så vi gikk tidlig den morgenen. Sommeren hadde kommet og det var motor, vindstille og bikini på dekk. For et liv, og for et land.... Vi nærmet oss polarsirkelen og det ble bare vakrere og vakrere. Jeg hadde hørt at det skal ofres noe kjært når polarsirkelen krysses, og Tore fikk et rart blikk, han hadde hørt at man skulle bade. Så for å være på den sikre siden gjorde vi begge deler, vi slo av motoren og hoppet fra relingen. Jeg ofret en oppskrift på kake så Neptun ble mett og gla, også tok vi en skål, og ga havguden en slurk whisky. Nå måtte han være fornøyd!

Treningsøkt
og yoga økt
Fisking gikk sådær...
Sommer, sol og varmt!
Polarsirkelen med Rødøyløva i bakgrunnen
Tore døpes ved polarsirkelen
Rødøy
Sent på kvelden seilet vi inn til rødøy, og for en paradisplass! Vi la til ved bryggergården mellom høye fjell i postkorthavn, og røyket småseien vi fanget. Dagen etter ble det løpetur opp Rødøyløva, eller mest gåing, det var varmt og bratt. På turen nedatt møtte vi Lene Pedersen og det ble skravlet litt, og badet ved båten. Utpå ettermiddagen (merkelig hvordan tiden flyr når man har det gøy) startet vi motoren og tuffet mot ørnes.

Fra toppen av Løva

Toppen av løva med utsikt ned mot havnen der Norselander ligger... litt av en plass!
I ørnes ble vi mottatt på bryggen av Tores bror Erik og sønnen Odin. Vi fikk godkjent båtinspeksjon og pakket deretter sekken med ting som Bjørnstad familien må ha på tur, hvilket vil si det meste, også dro vi opp på fjellet ved glomfjord. Her kunne vi kjøre ganske høyt, slik at vi var på høyfjellet med en gang, fra middelhavetvarme til norske snøflekker. Etter et par km var Odin fornøyd med teltplassen ved en innsjø, mens jeg fortsatt mest glodde på den fantastiske metamorfe kalksteinen. Og slåss med myggen. Det ble trøndersodd, bål, dansshow av Odin, pils og whisky og sovnet i påsen ved bålet. Helt fantastisk! Og Odin skulle ikke hjem men være i fire dager på fjellet, fordi det er så fint. Og han elsker fjellet. Dagen etter tuslet vi en tur før vi dro ned for å spise is, og fikk hele familien på båttur, Marthe, Erik, Odin og minstemann Alfred fikk seg en tur i strålende solskinn rundt en øy. Kjempestas med storbesøk, Odin styrte skuta mens Alfred trente kondis, gikk og klatret konstant, sikkert et par km og hundre høydemeter fikk han med seg. På kvelden fikk vi som vanlig utsøkt bacalao, og vi spiste til magen sprakk....
Fine Odin trives til fjells

Bålplass og fjellutsikt

Mer bål. Det beste som finnes!

Onkel og nevø på fisketur. Men fisken var på besøk hos ho bestemor.

Odin liker også bål.

Fint på fjelltur


Gutta Bjørnstad

Det er ganske fint til fjells i Glomfjord

Det skal tidlig krøkes. Skipperen og hans lærling

Vi var ivrige å komme avgårde fordi neste mål var sørfugløy. Været kunne ikke bli bedre, og vi ankret opp på nordsiden og tuslet avgårde for et par taulengder av Norges artigste granitt. Bratt og morsomme formasjoner, og flotteste utsikten med turkist hav på alle kanter. Det ble litt mer enn et år siden sist, men det var deilig å være tilbake på bryllupsøya vår, og få muligheten å nyte klatringen litt og. Dagen etter skulle vi egentlig klatre, men det var så varmt, og så fint å sole seg på dekk og lese bok, og dra på stranda å bade, og tusle mellom husene... Også dro vi på fisketur, men vi er helt håpløse. Fikk ingenting. Tenkte buldre litt, men sløvet istedenfor. For en dag! Dagen etter var enda varmere, og vi slo fort fra oss alt som var hardt. Tok båten til nordsiden og ankret opp, badet litt, også dro for å klatre noen fantastiske, lette og bratte linjer. Men det var varmt, glatt og trange skor, så det ble  med den ene linjen. Det var nesten litt sørgelig, for flottere klatring får man lete lenge etter.... Anbefales forresten, tuts dieder, grad 6. Vi badet litt til, og tok deretter avskjed med sørfugløy. Vi må som vanlig tilbake, det er så mye bra der, og så vakkert. Rett og slett.

Og langt der nede venter huset vårt...

Tore følger på en super 6er på ramstind

Guiden tar over

Hjemmet vårt på nordsiden av Sørfugløy


Middelhavet
Kveld på Landego

Hjemmet vårt

Deilig med boklesing og kaffe en solskinnsdag

Mange artige fyrer i Norge, stille og rolig her

Hamarøyskaftet

Solnedgang over Stetind


Ettermiddagsturen gikk så videre til landego, enda en øy med rå natur. Høye spisse fjell, og med et barskt og vilt miljø. Det fristede å ta en løpetur på ryggene der, men idag hadde vi en lang dag foran oss. Vi dro opp ankeret og spiste frokost på tur, heiste seil en hel time før vinden ga seg, og tuffer nå avgårde, men det er slutt på tropeklima. Akkurat nå krysser vi Vestfjorden, på veg mot Lødingen. Sola skinner og lofotveggen skimter i horisonten. Fint liv.
Litt mer solnedgang, Lofoten i det fjerne, på vei inn til Lødingen etter å ha krysset Vestfjorden
Er forresten havørn overalt.

Ship ohoy!







torsdag 20. august 2015

Rørvik og loven om små ting som går galt

Loven om de små tingene som går galt, og summerer seg til et stort problem er velkjent. Det er den loven som gjør at magefølelsen gjør seg gjeldende når du oppdager at du glemt dunisen på den vanlige toppturen din, og du vet at kompassen ligger hjemme. En time seinere snur været og de små, hver for seg ubetydelige, feilen du gjort kan plutselig bli til et stort problem.

Fyret på Bjørøya, her hadde vi tenkt ligge i lugn og ro
Vi hadde hatt en strålende dag for motor fra Harbak på lørdagen, og skulle ligge på anker ved Bjørøya. Det var vind fra nordvest og vi syntes vi havnet litt for nært ene øya første gangen vi kastet anker, og dro derfor opp igjen for å kjøre lenger inn i bukta. Da mistet vi plutselig fremdriften. Vi ble nødt til å slenge ut ankeret, der vi var. Vi lå egentlig ganske fint, og etter diverse sjekker skjønte vi at giret hadde tatt kvelden. Vi fikk snakket med redningstjenesten som skulle komme forbi dagen etter, og som kunne taue oss til Rørvik. Det var en nydelig kveld og vi håpet å rekke en dykketur om morgenen før de kom siden det var masse kamskjell i området. På kvelden var det noen litt rare lyder fra ankeret, men vi lå stille og fint å ga derfor bare ut litt mer kjetting. Om morgenen var vi fortsatt på samme plass, men vinden hadde snudd til sørøst, og mens vi gjorde i orden frokost, og fortalte redningskøyta at vi hadde det bra, økte vinden på ordentlig. Plutselig var vi på veg mot et skjær.
Litt hektisk aktivitet seinere lå vi å stanget mot skjæret, jeg hadde svømt i land og fortøyd båten slik at hun ikke skulle fortsette i full fart mot neste skjær, også lyttet vi på skrapelyder i en halvtime til redningskøyta endelig kom.
For noen fantastiske folk som arbeider ved redningsselskapet! Et kvarter seinere hadde de dratt Norselander ut på dypt vann igjen, fortøyd henne bak Harald V, og vi var i full fart mot Rørvik. 

Hadde giret fungert, hadde vi fått senket ankeret der vi ville og ting hadde gått bra. Hadde ikke vinden snudd og økt, hadde kanskje ankeret holdt uansett, hadde ting vært annerledes hadde dette ikke skjedd…. Men det gikk jo veldig bra, en dykkersjekk seinere konstaterte kun mindre riper i bunnmalingen (fint med stålbåt), men fortsatt med et defekt gir. Mekanikeren på redningskøyta ble vår store støtte (dæ æ lætt sjø), da Tore begynte å skru fra hverandre girkassen for å hente ut den nå helt glatte demperplaten. Girkassen er ganske stor, det er ganske trangt og den veier ganske masse… Bryllupsdagen vår ble derfor noe alternativ, men vi glemmer jo neppe den med det første og egenskutt gås var bare helt fantastisk! Tirsdag fikk vi delen, og på kvelden var girkassen på plass igjen, motoren hadde fått nye dieselfilter og Norselander startet og putret både fremover og bakover!!

Girkassa før demontering
Fire netter i Rørvik og et slit nede i motorrommet hver dag, når sommeren endelig kommet til Norge. Men vi lærte masse og nå er vi på veg igjen, det er vindstille og Vega nærmer seg i bakgrunnen. Livet er temmelig fint på havet altså!!
Klæsvask er bra når man har masse tid på land

Og her er noen bilder fra tidligere på turen:

Det er viktig med stil når man seiler!

Veldig fint i Bremanger

Koselig med romantisk bryllupsdagsmiddag for fire

Sommer!

Harbak, kuer og en Norselander

Tore viser muskler på Harbak

Ekstremsportfiske, utenfor Harbak...

En fornøyd skipper

Niser på besøk i Harbak

Fangst. To gjess!!

fredag 14. august 2015

Harbak

Fra Bud føyk vi nordover for fulle seil. Bud var koselig, ordentlig havnbygd, uten rosa pikeer og cabincruisere med spesiallagde klæsklyper. Det var fiskehavn. Vi hadde en kort stopp rett før vi la til, der jeg fikk STORFISK, som dessverre tok med seg hele senen... Dagen etter startet strålende og vi fløy frem, bokstavelig... Dro innom Kristiansund for å fylle tankene, en by som ser mye triveligere ut fra sjøen og fortsatte i god stil med full genoa. Straks etterpå ble skya mørke, og plutselig (værmeldingen hadde meldt dette lenge), eksploderte himmelen. Det lynet og tordnet så halvparten kunne vært nok... Vi tok derfor en kaffepause på Ringholmen, passelig plassert rett før åpent hav, og med en hyggelig vært. To kopper seinere skinte sola og vinden blåste slør. Vi gikk mye lenger enn vi trudde den dagen og nærmet oss slutten på Hitra da vi fant en ledig plass på en brygga og stupte i seng. Dagen etter heiste vi begge seilen og fortsatte forbi Hitra, mot Trøndelag. Tyri og jeg tok oss en høneblund på sofa, og plutselig var vi fremme! Vi prøvde først å ankre opp langs en fjellvegg, men etter mye surr fant vi ut at jeg alene ikke klarte å klatre opp på knausen og sikre akter samtidig. Og vi har ikke baugpropell. Samme det. Vi gikk til Harbak. Og for en riktig beslutning!

På svai sov vi søtt, og dagen etter startet vi med å fise rundt i jolla med kræsjpad og dra å buldre. Det gikk over all forventing, og var kjempegøy! Gikk flere flotte problemer før vi dro tilbake til båten, satte oss på dekk for å knyte fiskeline og ta en pils i sola. Ganske fint liv. Fisket sei og makrell i jolla til solnedgang, og når jeg satt å filterte mens Tore rastet hunda på land, fikk vi båtbesøk. Emil Harbak kom på en kveldspils og fortalte om garden dems som nå også huser fiske og klatreturister, og om alt annet spennende som skjer. Idag stod vi derfor opp tidlig, og Tore og Emil dro på gåsejakt mens jeg plukket einebær til norselander polarlinien som ligger i kjølen.

En time senere hadde Tore skutt to gjess med samme kule og sola skinte! Vi sa farvel til Emil og føyk ut på båten og startet motoren, kjøleskapet vart fullt, baren klar. Jeg plukket dun og furryboat ble til downboat. Nå tuffer vi på og forbi Flatanger, sola skinner enda og vi har svak motvind. Setter skuta mot en øy og en løpetur.

For noen artige folk vi møter, og for et flott land!

Ship o hoy!

mandag 10. august 2015

Molde

Siden vi dro fra Sogndal har vi hatt en stopp i Leirvik med en særdeles vått klatredag på flotte myggveggen, en slørdag til Bremanger som viste seg å være en perle! Rakk ikke utforske mer enn en løpetur i gryningen ga oss. Men det vi såg hatt vi lyst å se mer av! Som Skottland med hvite strender!

En bra værmelding kallet, og vi putret forbi et vindstille Stad, prøvde litt på seiling på lens men ga opp. Hadde til slutt bare seilen oppe for syns skyld, vi gikk for motor. I ålesund landet vi på øya Giske og møtte våre gode venner på bobiltur, Morten og Linda. Natten kom fort, og dagen etter utnyttet vi dem på det groveste. Det ble handlet nytt og fancy fiskeutstyr, diverse deler og forbedringer til båten, deriblant ny dab radio. Ikke minst investerte vi i ny jolle! Med motor! Tjoho sa Tore og spant rundt på sjøen!

Det ble også en flott tusletur i ålesund sentrum og en bedre lunsj på brygga. Så heiste vi seil og vinden førte oss i rekordfart til Molde. Dette innebar dessverre at vi ikke fikk brukt fiskestanga... Hver gang jeg kastet ut økte vi til over 8 knop... Ingen fisk svømmer så fort!

Vi la til i julsundet og rakk en bratt og tung klatreøkt på kvelden. For en klippe! Slår det meste både i innland og utland med lange bratte leder! På kvelden feiret vi en for sein, og en for tidlig bryllupsdag med god mat og vin... Derav en sein start dagen etter... Tilbake på julsundet tok vi endelig frem kileracket! Jobb og seilbåt har krevd sin tid og det ble derfor sesongstart for flertaulengders. Det var bratt. Overhengende faktisk. 5 taulengder på alterego og svært uvant klatring, ingen tydelige riss, men bratt og lommer og jugs. Dødskult!

Idag tok vi en kjøretur til Kristiansund for å teste atlanterhavsveien, og frisbeegolf. Det var kjempe gøy! Og Tyri gikk helt bananas! Masse ting å fange!

Litt friske jordbær og bringebær, og på med kjolen for første gang i år. Nå sitter jeg å soler på dekk, på vei til Bud. Imorra skal vi på langtur med vind på tvers!

Og vi skal få fisk.

Ship o hoi!

lørdag 8. august 2015

Medvind

Da har vi vært underveis noen dager, og nærmer oss nå Molde. Stad passerte vi for motor i vindstilla. Vi har i motsetning til tidligere i sommer hatt medvind i seilene, og funnet ut at det er ikke alltid like enkelt det heller.... Men læringskurven fyker til værs, og for øyeblikket gjør vi 7,5 knop med vinden litt på snei. Vi har besøk av Morten og Linda i helgen som følger oss med campingbilen (på land) og i morgen er planen klatring i Julsundet. Noen bilder av ferden, også kommer det mer helt plutselig.