Alpin Start: Rørvik og loven om små ting som går galt

Loven om de små tingene som går galt, og summerer seg til et stort problem er velkjent. Det er den loven som gjør at magefølelsen gjør seg gjeldende når du oppdager at du glemt dunisen på den vanlige toppturen din, og du vet at kompassen ligger hjemme. En time seinere snur været og de små, hver for seg ubetydelige, feilen du gjort kan plutselig bli til et stort problem.

Fyret på Bjørøya, her hadde vi tenkt ligge i lugn og ro

Vi hadde hatt en strålende dag for motor fra Harbak på lørdagen, og skulle ligge på anker ved Bjørøya. Det var vind fra nordvest og vi syntes vi havnet litt for nært ene øya første gangen vi kastet anker, og dro derfor opp igjen for å kjøre lenger inn i bukta. Da mistet vi plutselig fremdriften. Vi ble nødt til å slenge ut ankeret, der vi var. Vi lå egentlig ganske fint, og etter diverse sjekker skjønte vi at giret hadde tatt kvelden. Vi fikk snakket med redningstjenesten som skulle komme forbi dagen etter, og som kunne taue oss til Rørvik. Det var en nydelig kveld og vi håpet å rekke en dykketur om morgenen før de kom siden det var masse kamskjell i området. På kvelden var det noen litt rare lyder fra ankeret, men vi lå stille og fint å ga derfor bare ut litt mer kjetting. Om morgenen var vi fortsatt på samme plass, men vinden hadde snudd til sørøst, og mens vi gjorde i orden frokost, og fortalte redningskøyta at vi hadde det bra, økte vinden på ordentlig. Plutselig var vi på veg mot et skjær.

Litt hektisk aktivitet seinere lå vi å stanget mot skjæret, jeg hadde svømt i land og fortøyd båten slik at hun ikke skulle fortsette i full fart mot neste skjær, også lyttet vi på skrapelyder i en halvtime til redningskøyta endelig kom.

For noen fantastiske folk som arbeider ved redningsselskapet! Et kvarter seinere hadde de dratt Norselander ut på dypt vann igjen, fortøyd henne bak Harald V, og vi var i full fart mot Rørvik.

Hadde giret fungert, hadde vi fått senket ankeret der vi ville og ting hadde gått bra. Hadde ikke vinden snudd og økt, hadde kanskje ankeret holdt uansett, hadde ting vært annerledes hadde dette ikke skjedd…. Men det gikk jo veldig bra, en dykkersjekk seinere konstaterte kun mindre riper i bunnmalingen (fint med stålbåt), men fortsatt med et defekt gir. Mekanikeren på redningskøyta ble vår store støtte (dæ æ lætt sjø), da Tore begynte å skru fra hverandre girkassen for å hente ut den nå helt glatte demperplaten. Girkassen er ganske stor, det er ganske trangt og den veier ganske masse… Bryllupsdagen vår ble derfor noe alternativ, men vi glemmer jo neppe den med det første og egenskutt gås var bare helt fantastisk! Tirsdag fikk vi delen, og på kvelden var girkassen på plass igjen, motoren hadde fått nye dieselfilter og Norselander startet og putret både fremover og bakover!!

Girkassa før demontering

Fire netter i Rørvik og et slit nede i motorrommet hver dag, når sommeren endelig kommet til Norge. Men vi lærte masse og nå er vi på veg igjen, det er vindstille og Vega nærmer seg i bakgrunnen. Livet er temmelig fint på havet altså!!