mandag 31. desember 2012

And here we go again...

Internett fra 90 tallet... maka til å være frustrerende! Tar en time og sjekke mailen og tre å sjekke facebook... og foruten endløse forsøk på å oppdatere bloggen har vi de siste dagene spist, sovit og suttit på ræva.

Hjemme hos Seba og aylen aike, never felt so good coming home from a climbing trip and been welcomed by Sebas great bearhug!! Dagen etter vi kom ned fra fjellet drog vi på en restaurant som vi spanet inn lenge. En real argentisk asado på Mi Viejo! Thomas og joel ble med og vi njøt sau, biff, pølse og kylling grillet etter kunstens alle regler!! Fantastisk... og her skulle det jo feires.  En bakk med 12 pils (liter flasker) ble innkjøpt og vi trasket videre til en argentisk fest, grilling og bål feiring... vi ramlet inn hos seba kl fire på morningen... zznorka til langt utpå dagen!!!

Lese bok, spise, se film. På kvelden ordnet vi stor BBQ på hostellet. Joel og thomas kom hjem med et stort lam på ryggen (helt med bein og allt) og Sebas venn startet grillinga. Vi var femten st den kvelden rundt bordet, folk fra rundt verden, som njøt argentisk kjøtt, amerikanske poteter og salat.

Litt mer sove og boklesing/film og neste kveld ble det middagsfest i norsk ånde, gutta ordnet fårikål! Idag ble det faktisk litt bevegelse på oss, buldring, jogging og innkjøp.

For imorra stikker vi til fjells. Været er ikke meldt helt supert men det finnes en mulighet for at vi får klatret, og nå pakker vi endeligen svaskoa! Litt lettere sekk og jammehansker og lette sko! Gleder meg! Riss ; p

Nyttår til fjells, stjernehimmel og snø, primus og sjokolade, himmelen kan vente! Godt nytt år folkens og mange eventyr til oss alle innfor 2014!

lørdag 29. desember 2012

Cerro Torre!

På vei ut fra El Chalten, med ballonger og friskt mot!
Julenissen var snill i år, og gav oss et godt værvindu, og gode forhold til å prøve oss på Cerro Torre! Det var det som sto lengst opp på ønskelista i år for min del!
Vi startet fra El Chalten lille julaften, og gikk inn til Niponino hvor vi har telt og noe utstyr liggende. Vi startet fra Niponino kl 0230 på julaften, og gikk over Col de Standhart for å komme oss til vest siden. Ruten vi gikk er Ragni route, som er regnet som "normalveien" opp på fjellet i disse dager. Det er en fantastisk linje, med utrolige rim formasjoner! Før vi reiste fra Norge ble de siste dagene før avreise benyttet til å lage "vinger" til isøksene, som skulle brukes til å grave tunnel gjennom "rim soppene" mot toppen av fjellet, men det har vært flere bestigninger tidligere i sesongen, og det var nesten ren isklatring hele veien, så det ble ikke behov for noe graving denne gang.
På vei over breen til Niponino, hvor vi har camp.

Campen ved Niponino
Vi kom opp til El Elmo ved 1600 tida på julaften etter å ha klatret vår første rimtunnel, der det også kom et annet lag litt seinere for å tilbringe julekvelden. Julemiddagen besto i lapskaus og en nudelgryte i frysetørket format. Karin hadde tatt med ballonger og stearinlys, så en snøbolt ble brukt til juletre, og stemningen ble god da en av de andre klatrerne dro frem ei fløyte og spilte julesanger!!!
1. juledag skulle være toppdag, og vi krøp ut av varmejakkene ved fire fem tida på morgenen. Vi var definitivt ikke alene på fjellet disse dagene, og det ramlet folk forbi oss mens vi gjorde oss klare til å begynne klatringen. Når vi kom fram til første miksklatringen var det flere lag før oss, men med strategiske veivalg klarte vi å fyke forbi de andre og var først på "The Headwall". Vi holdt teten videre oppover med morsom klatring, på snø og is. Sigbjørn fikk siste taulengde til toppen, som var grei isklatring, med gode sikringer, og en tunnel i toppen! Vi toppet ut ved ti elleve tida.
Teltliv!

Tidlig start på julaften

På vei oppover mot Col de Standhard

Flott utsikt når sola kom opp, og vi nærmet oss Col de Standhard

Rappell ned på vestsiden av Col de Standhard

Starten på oppstigningen.

Første is taulengdene
Returen gikk ned samme veien som opp, og det var et sirkus av folk nedover ruta! Nede på breen tok vi en middags pause og ventet på at snøen skulle fryse til før vi begynte å gå oppover mot Col de Standhart igjen. Klatringen over gikk greit, og vi var nede ved Niponino ved seks tida på morgenen 2. dag jul, ca 50 timer etter at vi dro. Der sov vi noen timer, før vi gikk videre ned til El Chalten, der det ventet dusj, og en etterlengtet juledram!
Litt grått vær på vei oppover den første dagen
Siste taulengde opp til El Elmo. Første tunnell! :-)




Forholdene på turen var veldig gode, og jeg tror det må ha vært rekordmange bestigninger denne dagen.
Karin var mest sannsynlig første Svenske på toppen, og det er
ikke mange kvinner som har klatret denne veien til topps i verden. Ifølge Rolando Garibotti som har "Pataclimb" siden, og har laget fører over området er det muligens bare en kvinnelig bestigning av denne ruten fra før. De andre kvinnelige som har vært på toppen har klatret via Compressor ruta.
Karin på El Elmo. Matlaging og avslapping til toppdagen.


Utsikt mot Torre Egger fra campen på El Elmo.
Den første miksklatringen på toppdagen.

The Headwall

Artige formasjoner mot toppen!

Nest siste taulengde. Toppen i bakgrunnen

Utsikt mot Torre Egger og Standhard

Snøbaksing! 
Sigbjørn i godt driv på siste taulengde! snart inne i tunnellen...
Karin sikrer siste taulengde, med Fitz Roy i bakgrunnen

De siste meterne mot toppen!


Toppen!
Siggen er fornøyd!

Jeg er og fornøyd!
Karin var så fornøyd at hun kastet skjorta! 

Også var det bare å komme seg ned igjen...

Fjellet!

Fjellet fra andre siden, på vei ned igjen.

Her har vi vært!

lørdag 22. desember 2012

I ventan på noe stort..

Mellomdager på mange måter. Fortsatt i festmodus etter Guilloumet, slengte vi oss med på en argentinsk fest i førrgårs. Våre italienske venner skulle dra hjem, og i en bakgård ble det satt opp en ordentlig BBQ. Billig vin, fernet og øl, argentinske pølser, biff og en sau spent opp på tradisjonelt vis! Kjøtt blir aldri så godt som når du spiser med fingrene! Og for en fest, man møter så masse bra folk og spansken sitter flytende utover kvelden... igår var det bursdagen min og det var første gang jeg feiret fyllesyk. Vanligvis er det jo dagen etter...

Vafler til frokost, film og  cola i sofaen, pizza på hele Hostellet og Seba kom med kake! Slapp gjeng men kos det når det snør (!) ute... lang morgen idag også, litt klatring før regnet kom og mer biff ikveld. Stemningen stiger dokk... stooort værvindu på veg, kallere, stabilt og sol. Cerro Torre kaller, vi gjør et forsøk, to dager til nå så trasker vi inn, Julaften på fjellet!!

onsdag 19. desember 2012

Første topp på turen!

Etter alt for mange dager med dårlig vær i fjellene, var det klart for et nytt værvindu, med muligheter for en etterlengtet bestigning her i Patagonia. De siste dagene har vi drevet med sportsklatring og buldring her i El Chalten, hvor været har vært ganske bra...
Green men slapper av ved cragget.
   
På de ene sportsklatrefeltet vi besøkte lå denne steinen
på bakken. Hadde tydeligvis sittet i fjellet tidligere.... 

Vi hadde ca en og en halv dag med gode meldinger og satset Guillaumet, som er en forholdsvis grei topp å komme opp på, i Fitz Roy massivet. Det ble suksess! 
Testing av nødutstyr i gode forhold på vei tilbake til El Chalten etter forrige tur. Fitz Roy i bakgrunnen. 

Vi gikk inn på lørdags ettermiddagen til Rio Blanco for å sove der, og gå tidlig opp til Paso Superior, hvor vi hadde lagret utstyr fra forrige gang vi var der. Planen var å starte tidlig søndag morgen, og muligens klatre en rute på Guillaumet hvis været var greit. Det var i utgangspunktet dårlige meldinger frem til søndag ettermiddag, mens mandag skulle være bra.
På vei inn til Rio Blanco. Laaang flat hardtråkket sti...

Overnatting på "langbord" i Rio Blanco. 
Det snødde og var grått når vi gikk oppover på søndags morgen, så det ble besluttet at vi skulle bruke dagen på snøhulegraving og avslapping i Paso Superior, og satse på turdag mandag som planlagt i utgangspunktet. 



Casa de los Noruegos


Sola kom utover dagen...

Bikinilinje eller gore tex linje?
Sigbjørn driter i Patagonia!

Soverommet. Kjøkkenet er inn til venstre, mens dassen ligger i andre etasje på høre side.
 Vi startet ved seks tida mandag morgen, og hadde ferdigtråkkede spor over breen frem til innsteget. Linjen vi klatret er ca fire taulengder snørenneklatring, og fem taulengder på klippe. Den siste delen til toppen går vi uten tau.

På vei inn til innsteget. Guillaumet er toppen til høyre.

Siggen på standplass.

Snøbaksing.

Fjellklatring mot toppen. Moro!

Karin på siste taulengde

Toppen! Måtte reklamere med caps fra Aylen Aike, som er plassen vi bor på i El Chalten!

Utsikt mot Torre massivet!

Også var det å komme seg ned igjen...

Teknisk hvil etter å kommet ned fra breen.
Nå blir det et par rolige dager igjen, også ser det kanskje ut som det blir et lite værvindu igjen mot slutten av uka. Vi satser på det! Hadde vært en fin julegave....