Vi frøs, vi gikk, vi snudde

Så har vi da gjort inntrykk her i byen. Hrm. Hadde gjerne sagt det var på grunn av en bestigning, men akk nei.

Vær vinduet kom, kort og litt dårlig men vi skulle bære opp stæsj til basen ved paso superior og kanskje klatre en liten tur. Så off we go.  Nå har det jo vært fint vær siden vi kom, så er det meldt halvveis og da stikker vi til fjells! Tjoho!

På vei opp til Paso superior

Lurt. Breen var våt og tung og sekkene veide en del. Vi tok god tid og etter 7-8 timer var vi oppe på ryggen, 150 høydemeter fra paso men de fristet ikke og vi var slitne. Fant en fin liten grusflekk og gutta koste seg med å lage en liten vindmur. Vi kastet ned noen store steiner fra fjellet og spiste middag. Kl var halv elleve, utsiktene for en alpin start kl et var dårlige. Og det hadde begynt å snø. Vi krøp ned i posene under to vindsekker, på to liggunderlag, siden Tores hadde kommet for nære et stegjern. Og det snødde mer. Vindsekker liker ikke snø. Vi var straks våte og veldig kalle. Så fikk vi fryse litt da! Siggen begynte å lese høyt på klokka når den ble to til det ble lyst. Kanskje sov vi to timer? Snu føltes veldig bra ut, det snødde fortsatt og blåste. Vi gikk opp til paso og såg oss rundt. White out. Fjellene skymtet frem da og da. Breen lurte med sine blå sprekker langt derunder. Så kom en kall og bløt italiener og vår amerikanske venn labbendes. Snøen var råtten og de besløt også å snu. Det skulle vi også, været såg ikke ut til å lette og en natt i snøhule i våt pose fristet ikke. 

Vi levnet stæsjet og tuslet nedover. Da kom solen. Ju lenger ned vi kom desto bedre ble været. Nede i dalen igjen lå vi oss ned ved elva. Og sovnet i sola. Lurt igjen. Etter en time med litt håndstående, vindsekk leking og snorking kom en argentiner, været dagen etter var meldt bra. Ehm... det skule jo være dårlig? 

Blir aldri lei utsikten...

Det var jo derfor vi snudde? Vi løp ned til byen. 24 km, 1500 høydemeter opp og ned, et døgn, to timer søvn. Kom hjem til Seba, sjekket været. Faen det var meldt knall vær!!

Vi løp til kiosken, kjøpte mat, spiste en hamburger, pakket om og drog. Klatrene på hostelet skaket på hodet, gærne nordmenn! Men vi ville klatre, få en bestigning. Vi hadde gjort et mistak kvelden før når vi fortsatte opp breen istedenfor å sove nede i skogen. Nå skulle vi ha en topp!

Vi kom opp til campen ved skogen kl halv elleve på kvelden, satte vekking på alpin start kl et på natten. 750 høydemeter til paso. Klokke ringte, kroppen var tung men motbakken opp til breen gikk greit, snøen var knallhard, ingen kaving i råtten snø denne gang! På med stegjern, gå gå gå. Et bein fremfor det andre, lette sekker fast and light. Paso superior kl halv fem, soloppgang, knall sol og vindstille. Liten pause, frokost, pakke sekken. 

Breen var fortfarande hard, men bakkene som nå var slakere ble bare tyngre. Mange steg siste to døgnene, lite søvn, lite mat, mange høydemeter. Vi nærmet oss innsteget på poincenot, samtidig som sola. Vi sikret siggen i 24 pluss grader og klokka var halv åtte på morgonen. Tauet ble slakt, han snudde. Det var for varmt, vi var for trette og det gikk for treigt. Molokne gikk vi over breen tilbake mot paso, Fitz Roy ruget i sola over oss.

På vei opp til Poincenot. Fitz Roy til høyre.

Øya sved, og vi satt på ræva over breen ned igjen, jeg ville bare ned og sove men  det var så langt, 7 timer til... Tore og jeg sovnet  litt ved sjøa... ikke lurt. Brynje gir en lett prikkig solbrenna.  Litt og litt kom vi ned til campen ved skogen, sola brente. Vi vinglet og ranglet, Siggen ble i skogen over natta, vi drog ned til chalten, kjøpte mat og var til slutt fremme ved hostellet. Hvis vi satte oss ned sovnet vi. 4 timer søvn, 48 timer. Ryktet hadde gått og de fleste hadde fått med seg forsøket vårt, motiverte gærne nordmenn.

Stupte i seng og sov tolv timer, våknet med forbrent ansikte og vondt i øya. Slitne kropper, spiste frokost og en halvtime seinere lunch, kjøpte solkrem faktor 65, drog på chocolaterian og spiste sjokolade. Det er meldt dårlig vær nå i fire dager, kroppen min  jubler.

Poincenot gikk ikke denne gang men vi skal prøve igjen, litt mer uthvilte, og nå kan vi hvile med god grunn, vi prøvde. To alpine starter på to døgn, verre blir det ikke!