lørdag 13. juni 2015

Ny epoke

Da prøver vi oss på en gjenoppliving av bloggen vår! For vi har nemlig gitt oss ut på et eventyr... Vi følger Pippis råd: dette har jeg aldri prøvd før, så det klarer jeg helt sikkert!

Siden sist blogginlegg har vi giftet oss, 16 august i fjol på Fugløya. Det ble den flotteste dagen i livet vårt og vi fikk til tidenes fest i fantastiske omgivelser! For et bryllup det ble, og for noen kule folk vi kjenner som tok turen!
Vielsen ved fjellet
Ved stranda, begge bilder er tatt av the one and only Chris Herwig!
 Videre har vi utøket familien med en husky til (Tyri) fra våre venner Erik Rodesjø og Solfrid Håkenstad. Måtte jo ha to som trekker oss opp fjellet...

 Vi flyttet til Solvorn (verdens vakreste sted) med en gang etter at vi kom hjem fra nordnorge i fjol høst. En av de bedre beslutningene vi gjort, vi trives helt vanvittig bra med fjell og fjord rett utanfor døren, stor hage stier og klatring med gangavstand. Høsten gikk i en fei mens vi mest løp til fjells og utforsket vårt nye nærområde...
På vei ned til Solvorn etter en løpetur fra Sogndal
Så kom vinteren... Og for en vinter det ble!! Det snødde og snødde og snødde... Vi har vel aldri kjørt så mye pudder så lenge, det var jo mer for hver dag! Vi dro på oppdagelse på steder vi aldri vært på før, og gikk topptur flere ganger i uka. Isolerte oss fra folk (går jo ikke ann å kjøre oppkjørt) og tok etter jostedølene (ikke si hvor du har vært, og om noen vet hvor du var si at det var dårlig)... Såpass at det til og med ble akseptert når vi brøyta spor.
Jostedalen på bursdagen min, 20 des 2014



Tore fikk permisjon fra offshore bransjen og satset på guiding i hele vår, så han førte folk i pudderet både hit og dit. I mars kom solen på besøk og vi fikk for første gangen stått på ski i sol OG pudder. Også ble Tore guiden som førte flest Høgruter i Norge, altså den norske Haute Route, for Bre og Fjell. Grym var med et par ganger, og jeg en runde. 
På vei til Leirvassbu, for en gjeng, og for noen dager det ble!
Akkurat her er ikke Grym enig i at det var en fin tur. Men så fikk han litt tørrfisk.
Skisesongen tok aldri slutt men det fantastiske med Sogn er at det er vår og grønt og fint ved fjorden og hvitt på toppa. Så Tore og jeg stod på ski på formiddagen og klatret på ettermiddagen. Fikk gått flere prosjekter vi lenge drømt om, men ikke til fjells. Der gikk det bare ann å stå på ski. Jeg skulle levere bacheloroppgaven min og arbeidet hardt med den, samtidig var planene for høsten usikre. Jeg har søkt master men kunne tenkt meg å jobbe. Godt voksne som vi er var vi ikke interesserte i hybelliv og lengtet etter noe eget. Så inspirert av familien Gudevang kom Tore med den geniale idéen at vi skulle kjøpe seilbåt, flytte til havs og dra dit vinden før oss. Så fort oppgaven var levert drog vi den 28 mai med overfylt patrol og alle de ting som kan tenkes å trenges til sjøss og til lands, pressa inn hunda og føyk til Bunnefjorden ved Oslo for å flytte inn i Norse-lander. 40 fot med stål... og seil... hva nå det var for noe? Aldri brukt seil før...

Vi var forberedt på en del rigging og fiksing før vi kunne komme av gårde, men det tok en uke før vi kastet loss. I mellomtiden inspiserte søstra min og hennes familie og vi fikk godkjent... Morten og Linda konkluderte også med at fasilitetene døg og at seilerlivet nok ble flott. Alle besøkende hadde så langt myyyye mer erfaring med seiling enn oss, så dette lovet jo bra!
Her får vi besøk. Litt seinere på svai hørte vi et plask og fant at Tyri svømte etter svaner...
Til slutt kom vi oss til middagsbukta utenfor Sandvika. Vi oppdaget en liten vannlekkasje og kvelden gikk til pumping av vann. Men det var fint å ligge på svai... Deilig å endeligen være på vei! Motvind videre ned Oslofjorden gjorde at vi tuffet på motor, og på kvelden ankom vi Son, her satte vi av forrige eier og vi var nå alene på en båt. Tore hadde så langt gjort en kjempe jobb og blandt annet fått æren av å gå inn til kai midt under en regatta, samt legge til i sterk motvind og med strøm i andre retningen! Ferdig utdannet!
Siesta
Vi ble en dag i Son, ordnet vannlekkasjene, løp en tur, spiste en god middag og feiret litt. NÅ var vi på vei! For å ta igjen det tapte tok vi en lang dag og gikk til Stavern, og vi heiste seil for første gang. Veldig nervepirrende å slå av motoren, men det gikk fremover, vi slog et par ganger, krysset masse (hersens motvind) og kjørte nesten på en annen seilbåt. Men pytt. Vi seilte! Var jo ikke vanskelig! Riktignok ble det en del tuffing den dagen også, var en lang etappe på en ti timer... 
Grym titter inn

I Stavern møtte vi godeste Lars Martin, drakk kaffe, spiste sushi og is. Og han kjørte oss rundt... Vi trengte nemlig en ipad som hjelp til navigering, og det er ikke så lett å få tak på...

Så etter en dags arbeid fikk vi endeligen kjøpt det vi trengte, i utgangspunktet hadde vi håpet på litt klatring på ula men vi hadde så langt brukt alt for mange dager på fiksing og for lite på fremdrift. Det blåste ganske friskt men Tor Henrik som jobbet i Arendal på luftambulansen hadde vært ute å flydd og forsikret oss om at det var IKKE noe å tenke på!
Jeg var skeptisk... Tore var gira... Så vi kastet loss. Tore var klissvåt før vi var ute av havnen, jeg satt heldigvis med oljehyra og var navigatør. Etter ti minutter var alt vått, hunda fløg rundt som baller og jeg lurte på hva som var opp eller ned. Inn til nærmeste havn, Nevlunghavn. Å henge vertikalt etter sprayhooden var ikke så kult, og jeg var ikke veldig blid på Tor Henrik akkurat da... Neste gang må du bli med!! I det jeg fortøyde ga Tore meg en ankerdramm også var det greit det med.
Etter noen dager på tur i kaldt og vått vær ser det slik ut...
Uansett, dagen etter tenkte vi gå videre til Arendal, et langt strekk, men mye mindre vind. Men fortsatt med store bølger. Gikk greit en stund, fikk faktisk opp fokka også... Men jeg klarte ikke to ting samtidig så når Tore prøvde å snakke med meg samtidig som jeg holdt meg fast fikk jeg min første sjøsyke...
Endeligen i Arendal tok jeg en svipptur til Bodø mens Tore mekket båt og kjøpte ovn. Dagen etter gikk vi til Grimstad, la oss på svai, og fikk vår første klatredag! Så deilig! Litt sørlandsidyll, sol, øl og fiske... 
Ut fra Grimstad...

Et av mange skjær
På vei mot Mandal, små røde hus overalt!
Liten seilbåt kommer forbi...


Turen til Mandal ble akkurat sånn som vi drømt om , ingen bølger, seil og masse fart. Brukte en hviledag der slik at jeg kunne bli solbrent og vi fikk testet to crag! Helt supert !
Tore viser muskler... Buråsen, veldig flott!

Vi nærmet oss nå det beryktede Lista-Egersund og var gira på bra vær. En lang dag fra Mandal tok oss til Sirevåg, for motor... Det var den her motvinden... Men havet var stille og vi fikk lest en bok og tatt hangups i bommen.
Tore koser seg....

Og tyri tar en tupplur...
Flott solnedgang...



 Vi ankom Sirevåg svært seint og våknet halv seks av at en gigantisk fiskebåt lukeparkerte bak lille Norse-lander, med 60 cm margin. Opp og flytte båten også sove et par timer til, uten at vi skjønte det skulle det bli den natten med mest søvn på lenge... Så tuffet vi videre, og la oss på svai sør for Haugesund. Plutselig hadde vi gjort hele det strekket vi frykta skulle innebære sjøsyke og dårlig stemning. Stille hav og motvind, men fikk krysset en del hver dag og begynner å bli ganske gode på det! Vi fant en liten vik der vi skulle fiske og sove på svai. Jeg var heldig og fikk en sei mens Tore rodde ut på tissetur med hunda. Det blåste en del og var sterk strøm og både Tore og jeg våknet hver halvtime i panikk og sjekket at vi enda lå på samme plass. Det gikk bra men ble en slitsom natt... Vi hadde håpet å få klatre i Stavanger og hilse på kjentfolk men Tore innsåg plutselig (!) at det ikke var mange dager til han skulle på alpekurs. Så vi måtte videre... Kanskje kunne vi komme til Bergen og få en klatreøkt der? Vi drog på mot Sotra men ga tapt litt før Bergen og la til i Mosterhamn. Kjempekoselig liten plass og endelig fikk vi litt søvn. Løp en tur, handlet og kasta loss igjen. Det blåste en god del og vi måtte litt utanforskjærs, men det gikk fint, og vi fikk endelig seile en god del. Og navigere. Enda en lang dag tok oss helt nord på Sotra, og vi innsåg at klatringen fikk gi tapt denne gang. Vi la til seint, sov en liten lur, men måtte opp under natten og endre på fortøyningene. Tidevann og fast brygge er litt slitsomt. Det var tirsdag, Tore måtte være i Sogndal senest onsdag morgen. Vi var nord på Sotra.
Medvind for første gang på vei mot Mosterhamn
Tore i t skjorte. Dette var første gang vi satt i kortermet på båten på hele turen, deilige Sognefjord!
Som alle andre skjønte ble det en lang dag, men FOR en dag. Det var sol og vindstille og blå fjord og hvite fjell og Sognefjorden er bare fantastisk. Klokken tre på morgenen onsdag la vi til i Sogndal. Sov noen timer, og halv ti kom velkomstkomiteen i Sogndal Seilklubb (Lars Ole Gudevang) og ga oss en kjempeklem. Vi var framme...

Ship o hoy!
Grym snuser hjem. Balestrandområdet.

2 kommentarer:

  1. Bra jobba! Livet i seilbåt blir aldri kjedelig :)

    SvarSlett
  2. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett